torsdag 14. april 2011

jeg er målløs...

...noe jeg er sjelden. Men denne gangen vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte. Far steller hjemme har fått en ny mening i mitt hode. Her skal jeg liksom være supermom å takle alle utfordringer og av og til må jeg innse mine begrensinger og be om litt hjelp når gjærdeigen ikke hever fort nok. Jeg skulle bake til jobben der er jo tross alt fredag og siste dag i praksis! men oppi denne bakingen skal jeg da på gruppemøte. sååå hva gjør man når det står 3 brett kanelsnurrer på vent og jeg ikke kan vente lenger? Joda man tyr til vingle mannen. Hvor vanskelig kan det være å steke dem liksom. Inn- 8 min-brun farge( Jeg gjentar BRUN!!!)-ut!
Joda det skulle vise seg å bli langt mer problematisk enn først antatt... Møtet varte i en time, vel hjemme blir jeg møtt av en dunst som river litt i nesa..og et grått teppe ligger fint over spisebordet mitt.. Jeg sier, jaha og her bakes det?! Linus kommer løpende;- mamma kom  å se ka vi har på verandaen!!!


Og hva finner jeg på verandaen? Jo, SORTE kanelsnurrer. Harde som bly og illeluktende! Far steller hjem på høyt nivå! tenker jeg gjør det selv neste gang, så kan heller han få gjøre ting han kan.
ellers er jeg klar snart til påskeferie og litt fri. Må nok drasse med meg litt pensum skal jeg ha mulighet til å bestå et par eksamener.
 Litt påsketemminge har vi forsøkt å skape hjemme. Rema hadde roser til 40,- kroner og gule polkadot servietter , og jeg lot meg lett friste. Vel hjemme så jeg at det ikke passet med de rosa detaljene i spisestuen.. Hva gjør man da? jo man skifter ut og før man vet ordet av det har spisestuen fått vann på seg både her og der, nye duker og ommøblert litt i vinduskarmer og på vegger. Ja det er utrolig hvor mye man får gjort selv om man egentlig ikke har tid.


 I år skal campingvognen komme seg på tur med ny bil.. men det blir et eget innlegg litt senere..

 Fortsatt fin fin torsdag, god helg og god PÅSKE for de som har startet!



mandag 4. april 2011

Jada, bake det har hun tid til...

Pussige greier i grunnen, det at man har det så travelt. At hvert minste lille gjøremål om det er frivillig eller ufrivillg må planlegges.. også, plutselig på sen ettermiddagen får man et sug på kanelsnurrer..JAH, det lager vi,nå med en gang!!  Vips stod de der ferdig på benken til glede for hele huset. Simon minste mann sprang rundt og ropte boille,boille,boille!!
Så kan dere spørre om jeg rakk å sette på en maskin med klær i går? Nope! Ikke en eneste en,heller ikke de som var ferdig vasket fikk hjelp over til tørketrommelen.. og hyllen i spisestuen som henger der med kun grunning,når skal den liksom bli ferdig? Det er slike ting som burde vært gjort som bare seiler videre til neste dag.. Er det rart man er konstant trett, jeg bruker masse tid på og skrive "to-do"- liste inni hodet mitt over ting jeg MÅ gjøre imorgen.. og det hodet mitt er ikke så stort akkurat. Nå for tiden er det i tillegg proppet fullt av slike åh-gud-det-må-jeg-huske-å-lese-på-til-eksamen lister, og de stakkars når-det-blir-vår-skal-jeg virkelig-ta-i-et-tak-i-hagen listen.

Eller den mest ultimate listen som  gjerne kommer når man har fått vasket unna en haug med klær og innser at man har for lite lagringsplass tenk-om-den-boden-hadde-blitt-ferdig-da hadde-alt-vært-så-mye-bedre plan da ligger jeg der å flytter sengklær fra den ene skapet, mine inn i garderoben og lager et herlig system over sko ov sesongklær... og tenk om planene eller når jeg er ferdig med skolen planene..

Nei dere den trappa jeg begynte på for 9 år siden blir nok ikke ferdig i år heller..
Men kom gjerne innom på jeg har alltid tid til besøk og baker fort noe godt!! Pussig,meget pussig!! 0g for ikke å snakke om grunnen til denne bloggen, at jeg skulle dele min kreative side og lo'er av barna.. Nåja det får jeg fortsette med når jeg er ferdig med alle de andre listene..kan jo ikke slutte å bake heller bare for å få scrappe dåp og fødselsdager til barna. huff, jeg kjenner det stikker litt i mamma hjertet der, dårlig samvittighet tror jeg det må være..
 Over og ut knut :)

lørdag 2. april 2011

Hurra! det pessregna!!

Det har regnet i hele dag, vi snakker pøsregn og glad er jeg for det, akkurat nå. Jeg sitter jo tross alt inne. Men når mandagen kommer, og jeg skal med unger hit og dit, bilen sitter fast i oppkjørselen i sørpa og man må gå på kombinert glarholke og innsjø for å komme seg imellom..ja da er jeg nok ikke like happy!    men det tar vi når den tid kommer. Idag har vi svømt til biblioteket og lånt en haug med bøker til store, små og bittesmå. ja også den siste Elias filmen, gleder meg til å se den  med den nye karakteren Duppe Dings!! Genialt,tenk å hete det?!

Igår var vinglemannen på jobb og vi som var igjen koste oss helmaks. Hjemmelaget pizza til middag, bading og muffins til barnetv. Når den  bittelille minste var kommet i seng ble det tid for Norske Talenter på meg og linus. Men etter en halvtime ville han frivillig gå til sengs.. til mors fortvilelse. Jeg ville jo aller helst se frem til pausen,men den gang ei. Vi leste bok på sengekanten og jeg våknet halv 12 på loftet.. Bombe? Nei?! Sur? Ja, sånn passe jeg hadde da andre planer tross alt. Men det var vel et tegn på at jeg trengte litt søvn da...
  


Sjokomuffins med kremglasur og jordgubb strø fra Sverige!

                                                                        

fredag 1. april 2011

Nå skinner sola i vinduskarmen og katta klager som aldri før!!

 Ja, jeg vet ikke hva jeg skal si...dette er da min utsikt for tiden.. absolutt ingen!! Ungene som ivrer etter å følge med på brøytebilen må stå på spisebordet for i det hele tatt å ha mulighet til å se taket på kjøretøyene.
Butikkene bugen av vår tilbud,våklær, frø og hagemøbler.. Kunne jo alltids ha hamstret litt ,sånn just in case at våren hadde planer om å stikke innom.
Jeg er bare glad til at sola dukker opp slik at man i alle fall vet at hun ikke har glemt oss. Det så nemlig slik ut i forrige uke. det er nemlig et kapittel for seg selv. kunne glatt ha skrevet en lite pocket bok om den samlingsuken..innholdsrik og med til tider med livet som innsats for å komme seg på skolen.. mandag og tirsdag var sånn passe, tett snø og litt vind, sporete og glatte veier.. ellers bra. så kom onsdag. Null sikt!! neida, fergen er innstilt over til melbu, og det skal mye til før jeg legger opp til dagstur på lofast for 6 usle forelsningstimer.. det ble hjemmedag, takk og lov. torsdag, nytt forsøk. vi la ut i delvis kolonnekjøring til fiskebøl, i håp om at fergemannskapet var gale nok til å bringe oss over. Vi hadde jo tross alt en eksamen på fredag som absolutt burde forberedes til.

 
Så der stod vi på kaia og studerte hvordan båten slet med i det hele tatt å legge til kai.. etter litt mye bakking og knoting kom den da seg slik at de ombord fikk komme av. noe de sikkert satte stor pris på. Hadde jeg vært styrmann hadde jeg slengt ned bommen og sagt takk for i dag.. men neida..matrosen på landet peivet oss ombord som om det skulle vært hvilket som helst godvær! nervøse ble vi forsikret om at han skulle ta vare på oss dersom noe skulle skje.
å her snakker vi service! vi fikk komme opp i styrhuset,broen..eller hva det nå enn heter. Og jeg må si man føler seg rimelig trygg på at de som jobber der vet hva de holder på emd når de legger ut i slikt vær. der satt en god lent tilbake og drakk kaffe, kapteinen satt bakoverlent med bena godt plantet på intrumentbordet og sa: jaa dere, dette er skikkelig ille.. selv klarte jeg knapt å stå på bena, jeg kjente jeg kald svettet og den eneste sangen jeg kom på var "This is the road to hell." jeg seilet ned trappa og la meg godt ned på en benk i påvente av sommer og sol!

 
Så kom vi da på land og sikten videre til skolen var...Ja noe slikt som bildet over.
Værfast på stokmarknes,lykke! Jeg fikk da sove med god hjelp av greie sjeler og bestod eksamen dagen derpå. Selv om man følte seg både tygd og utspyttet så overlevde vi... Da var det godt å vite at det var helg og barnefri og et sosialt liv med venner skulle gi nye opplevelser. Men kan dere tenke dere, jeg blir sjøsyk på ferge, men da lørdagen kom kunne jeg ikke komme fort nok ombord i vår rib, rafting, og skrova..here we come! Da glemte man liksom den fergeturen og at det var heftige bølger bare 2 dager før.. snakker om å være svimmel. jeg har nok meg selv å takke, her jeg nå sitter fremdeles støl i lårene etter å ta av for nedslag på bølgene og med en svak blå neserygg etter å ha knatret inn i søteste Sonni som satt foran meg i båten.. Men morsomt?? absolutt!! gjør jeg det samme til neste år?? jepp,jepp!!



God vær fylt helg!!