fredag 31. mars 2017

Hva ville livet vært uten venner?


Jeg er av person utadvendt og tar kanskje ikke meg selv så høytidelig. Det er nok litt av grunnen til at mitt nettverk er slik det er. Jeg har venner i ulike kretser og miljøer. Men man kan likevel føle seg alene i hverdagen. Når ting er vanskelige og oppgaver og hindringer i veien gjør mye uoverkommelig. Enten skyver jeg problemet bort å håper det ordner seg, eller så blir jeg desperat og stresset fordi jeg er nødt til å ta ansvar.
Jeg har etter hvert lært at venner stiller opp, det er etter at jeg ble alene at man ser hvilke venner som er mine nærmeste og som tar meg for meg, uavhengig av om det er hjelp jeg trenger eller byr på en kopp kaffe.

Noen er veldig nære og vi omgås flere ganger i uken mens andre bor lengre bort å vi møtes når vi kan. Nå har mars vært venninne måneden og jeg har masse minner jeg kan nyte å kose meg med fremover.
Minner med venner jeg verdsetter høyt og prøver å sette av tid til. Slike venner er bla annet de jeg studerte med og som på merkelig vis fikk meg gjennom studier med å bare være til.  
Venner jeg kan være meg selv med. Vi trengte påfyll av hverandres dårlige humor nettopp fordi vi er så like og verdsetter hverandres selskap høyt. men så blir vi jammen meg litt rare også og tenker lite på at det er andre rundt når vaffelpressa og dialekter og påfunn tar fullstendig overhånd...

 
 
Så var det VM helga, årets happening i Svolvær, der folk fra ulike land kjemper om å kapre den største skreien i Lofothavet. Der det yrer av liv og alle går med sydvest som den naturligste greie. Der folk man knapt vet bor i byen plutselig kommer ut fra hulene sine og er sosiale. eller der utflytta svolværinger dukker opp fra intet og er med på moroa. Folk tar seg tid til å være en del av dette på ulike måter. Enten via dugnad, på jobb eller bare deltar for det sosiale. jeg ligger under den siste kategorien. Bare pga moroa!
Å du så gøy det er å bare nyte atmosfæren i et øl telt der alle plutselig er super hyggelige. Mulig det kommer av at jeg drakk vin at jeg syns folk var så hyggelige. Jeg møtte kjente fra flere år tilbake, koste meg med gode venner i min omgangskrets og ble kjent med nye. 
 
 
Nå er det straks april.
Får komme med en rapport over mars måned og håpe
april blir like bra og innholdsrik som denne!
Gooo helg godt folk!
 
 

 


tirsdag 21. mars 2017

ut av boksen..pittelitt skummelt...

Nei nu skal dåkk altså tru ka denne knetta har foretatt sæ sia sist..hold dåkker fast! Æ har vært å levd farlig i Oslo byen! Ikke bare har æ reist med storfly aleina, tatt verdens lengste rulletrapp med god hjelp av en fremmed mann! Samme mann som ba mæ om å husk å pust halvveis i trappa, svimte æ av så måtte han sleng mæ av nederst fordi han måtte rekke en buss! :)

Æ tok buss aleina tell et sted æ ikke visste hvor va! Takk og lov at bussjåføren visste kor vi skulle ellers hadde æ hatt et problem. Ble henta og fikk være med ei venninna og hennes familie, inkl verdens finaste og einaste gudmor gutt. Tenk at det æ aldri har besøkt dem?!
Tenk at æ aldri har reist tell hovedstaden før det hadde gått 23 år!
Koffør..ja det e eg usekker på..redsel, økonomi, ikke prioritert? Det spella ingen rolle nu, eg kom meg frem og har kost meg masse!

Når man inntar en storby med store ambisjoner om seriøs shopping og ender opp med en genser og en hettejakke på salg..ja da begynner man å undre litt. Æ og venninna mi undret oss over om vi hadde blitt for gammel for hele opplegget. Vi endte opp på lekebutikka og fant fine ting som hadde passet ungene fremfor oss. Vi ligg liksom mellom to epoker, vi e for gammel for mange kleskjeder som spella høg musikk og har sære plagg. Men så va vi  for ung for voksenbutikkene og  kjedene som Cubus, h&m, Lindex..ja de seila vi gjennom fordi dem ikkje innbyr til så mykkje og kroppan vårres passa en fjerde del. Å for ikkje å snakk om det arbeidet det tar å velte av seg klean  for å prøve et plagg som tar deg enda lenger ned på selvtillit skalaen når man sitter fast i toppen på grunn av puppan, eller at toppen er for kort eller lager små hoppbakker på magen i profil.. ja da tar man seg ikke bryet å ender opp å kjøper sokker i stedet!


Etter shoppe fadesen på fredag og en runde å polet, kom kjæresten. Støttekontakten min dro hjem og kjæresten måtte ta ansvar  vise at han hadde vært i storbyen før. lørdag ble det sightseeing på høyt plan før vi inntok en koselig restaurant med et vennepar.




Eg min tulling eg spiste lofotskrei, i Oslo!? Jaujau, det va en eksotisk opplevelse..kem i huin tar kokos på en skrei!? Å at på tell lime og appelsin? joda men med vin i glasset gikk det ned å æ kunne konstanter at æ hadde gått ut av boksen atter
engang denne helga. For ikke å snakk om at æ gikk på rød mann...som ho sa sjøl, nu e vi heilt kreisi!!

Søndag ble det kos og oppladning tell hjem turen å en lang periode uten kjæresten.Eg sett igjen med et herlig minne og et bevis på at eg kan, at eg mestra ting berre eg får litt veiledning og støtte fra dem rundt meg..Ja også han fremmede mannen på Gardemoen. Eg gikk ut av den trygge boksen som kjæresten min ofte referer tell..
Tenk eg tok rulletrapp og gikk på rød mann! Weee. klapp på skuldra!
 
 




tirsdag 7. mars 2017

Hvordan ville livet vært uten kjennskap til en datanerd?

Føler du noen gang at din datamaskin er sur? At han liksom har stått opp på feil fot og bestemt seg, for at i dag er dagen da jeg skal gjøre dagen din vanskelig.
Jeg skal slette filer, låse meg, gå i svart av sinne og bare gjøre ting på sin helt egen måte? 3 timer brukte vi i går på knote ned en cv.
Her skulle man i utgangspunktet bruke en mal far Word.. Men den ville ikke gjøre det jeg ville.
Og når eleven er smartere enn deg på data og spør om man trenger litt hjelp da kjenner man litt på mestringsfølelsen og den var ikke på topp der da...Du har egentlig oppdaget det underveis, de sitter der å gnur i setet og vil bidra, hvorpå de stadig forteller... unnskyld kan jeg? Også tar de liksom over..
 


De tar stuper over tastaturet  og super trykker på bokstaver og koder slik at maskinen gjør en masse greier i en rasende fart. Jeg kan ikke disse hurtigkoblingene, heller ikke snarveiene men jeg kan litt. Men tydelig vis ikke nok.

Det blir slik som med mobilen.. jeg er helt avhengig av den, både pga. kommunikasjon men også fordi jeg bruker mye kamera og facebook. Det er jo viktig å holde seg oppdatert på bygdesladret..:) Etter en lang periode med beskjed fra fb om at den måtte oppdateres så tok jeg steget ut av den trygge boksen å startet prosessen trykket ja og ok som om jeg visste hva jeg holdt på med..
Etter det har den helt til i går oppført seg like muggen som pc'en på jobb.

Sur, treg og vrang. Henger seg opp og vil ikke det jeg vil. Så i går måtte jeg krype til dataeksperten på den lokale butikken å be om hjelp. Joda han oppdaterte, avinnstallerte og reinnstalerte og ryddet litt.Vips hadde alt forandret seg på telefonen, til det bedre..så nå er jeg ajour igjen. halleluja!
 
 
Takk og lov for datanerdene...uten dem hadde min verden gått i grus!

torsdag 2. mars 2017

Når det postive i livet skal seire!

                                 

Etter å ha funnet en ny blogg i går, har jeg innsett at det finnes en del positive ting i livet også.
Man må lære seg å leve i nuet å sette pris på små ting i hverdagen. Små ting for meg kan være noe så banalt som interiør . Det er utrolig hvor mye farge og det rundt deg kan påvirke humøret mitt! Ny plante, en duk eller et putetrekk... Selv om psyken og helsa har vært litt skakk kjørt i februar så gjør jeg som frujacobsen.no og vektlegger ulike ting som jeg husker som utmerket seg fra februar.
                                                                     

Beste kjøp

Kanskje ikke det beste og mest nødvendige, men trolig det som gjorde meg i godt humør. men det var altså et putetrekk fra kremmerhuset, Det passet perfekt med de ensfargete jeg kjøpte før jul. Også den nye turbuksa fra Jotunheim. Kjøpt med gavekort fra tidligere sjef. Digg passform og god pris!

 Opptur

 
Sola er tilbake og med det lysten til å gå ut. Mestringsfølelsen av å ha ski på beina å ikke falle i nedoverbakke! Reiste med storebror på tur til Fauske og Dorro for litt kvalitetstid.
Deilig for begge to. Ekstra bonus var at det ble litt kjæreste tid også
 
 

 Nedturer

Storebror ble syk på bursdagen og hele den uken. Så fikk æ manneinfluensa.. trodde jeg skulle dø et par ganger og delte villig ut bilen til mine etterkommere. Samtlige takket nei til tilbudet..snodig ! Også var det alle disse tankene som styrer meg litt meget og jeg ser at de rundt meg får gjennomgå pga. min usikkerhet. Nå blir det grønne tanker å skjepings! 
 

      Beste sang på øret

        Ed Sheeran - shape of you
           Maroon 5- Dont wanna know
      Clan bandit,anna marie og sean paul- Rockabye

 

  Mat opplevelse

Jeg skal innrømme at jeg er gla i mat, jeg liker å lage den og liker prøve nye ting. Jeg elsker mat program. Alt fra kakekrigen til masterchef junior. Idas fristelser er jeg også innom, å her end dag var det søtpotetsuppe med ostebrød. Med stor iver lastet jeg ned oppskrifta, handlet og kastet meg på oppgaven! Ostebrødet ble knall...Suppa derimot, nånei den må oppgraders til spiselig nivå. Den falt sikkert i smak hos andre
I mitt hus derimot..nope! Konsistensen ble bra og jeg var strålende forøyd. De øvrige ingrediensene ble tatt i og da var det gjort! Som et godt forbilde jeg er når det kommer til mat tok jeg ei god skje, svelget å tenkte: ikke svarte om jeg skal nyte denne å spise hele greia. Gutta ser på maten, ser på meg og hverandre hvorpå storebror spør: eh..mamma... har du kokt skoleboller?
Hva skal dette være? Ja hva skal det være?
Joda, det skulle være søtpoteter, kraft fra høne, ingefær, chili og kokosmelk. Det var det også, men noe med blandingsforholdet stemte ikke helt med mine og barnas smaksløker. Det ble egg og bacon den dagen. Men jeg gir ikke opp og prøver en gang til med litt forbedring..

onsdag 1. mars 2017

Nytt år..nye muligheter..

Da sier kalenderen mars
Ettersom vi har flyttet inn i et nytt år, så betyr det også at julen er over.
Den så jeg ganske pessimistisk på, for meg var den usikker og med usikkerheten forsvinner også mye av gleden som skal være med å gi julestemning. Jeg kunne skrevet et langt innlegg, bare om hva som surret i hodet mitt i forkant av en høytid, som skal fokusere på familie, trivsel og tid til hverandre..
Det var virrete tanker om hvordan man skal løse logistikken med gaver, innkjøp, kalendere, på en slik måte at alle parter i alle familier ble fornøyde. Men jeg innser at også her er ting vanskelig å håndtere og ting må gå slik de går enten man ønsker det eller ikke.

Jeg innser at det som før var tradisjoner og ting man gjorde plutselig kunne bli dilemma for andre mennesker. Jeg må lære meg godta at når guttene ikke er hos meg så er de hos far og da kan jeg ikke forvente at de følger det samme som vi gjorde da vi var en familie. Men det er vondt. Vondt å vite at de ting som før var helt naturlige nå må diskuteres, avgjøres og det må være tenketid fra alle parter. Men jeg er åpen for nye tradisjoner, jeg har lært meg at det går an å fortsette å leve videre med det nye. I år feiret vi nyttår i Dorro..det var nytt for oss begge.

Men du så deilig! Så deilig å slippe stresset med å handle raketter, skvise julekroppen inn i paljetter og høye hæler... Her var det hyttebunaden som gjaldt, kaffe baileys, full avslapning og kos.
Akkurat slik jeg liker det!


Denne usikkerheten vil nok for alltid henge over meg. Jeg har mye å lære og gjør stadig feil, dette på tross av at man trodde man handlet riktig og i god tro om at man bidro. Jeg hjelper til, jeg legger til rette og fikser for at mine barn alltid skal bli ivaretatt. Det er blitt vane for meg, jeg har hatt husmorstemplet på meg. Mor fikser.
Jeg innser nå at den tiden hvor jeg var meg er litt borte. Nå er jeg liksom mamma på alle plan, mamma, på godt og vondt.
Vi har delt omsorg, men hva er jeg de ukene ungene ikke er hos meg? Er jeg ikke mor da også?
Jeg satser på at 2017 har noe nytt og bra opp i ermet som jeg kan vokse på( ikke i bredden) men i sinn og erfaring. Man vokser visstnok på erfaringer har jeg hørt.
 Men man blir sliten av hele tiden å måtte kjempe mot seg selv. Sliten av å måtte gå med hevet hodet etter å ha svelget kameler og flodhester eller hvor man har vært sint fordi man føler man ikke blir hørt å bare vil resignerer og vil gi opp...

Nå ble dette i overkant personlig, men dette er meg, inni mitt hode er det fullt av tanker. Vinglete, rare og usikre tanker. Noen ganger blir det fullt å da må noen tanker ut.
 I dag var en slik dag, da hodet ba om litt avlastning og pusterom.