tirsdag 21. mars 2017

ut av boksen..pittelitt skummelt...

Nei nu skal dåkk altså tru ka denne knetta har foretatt sæ sia sist..hold dåkker fast! Æ har vært å levd farlig i Oslo byen! Ikke bare har æ reist med storfly aleina, tatt verdens lengste rulletrapp med god hjelp av en fremmed mann! Samme mann som ba mæ om å husk å pust halvveis i trappa, svimte æ av så måtte han sleng mæ av nederst fordi han måtte rekke en buss! :)

Æ tok buss aleina tell et sted æ ikke visste hvor va! Takk og lov at bussjåføren visste kor vi skulle ellers hadde æ hatt et problem. Ble henta og fikk være med ei venninna og hennes familie, inkl verdens finaste og einaste gudmor gutt. Tenk at det æ aldri har besøkt dem?!
Tenk at æ aldri har reist tell hovedstaden før det hadde gått 23 år!
Koffør..ja det e eg usekker på..redsel, økonomi, ikke prioritert? Det spella ingen rolle nu, eg kom meg frem og har kost meg masse!

Når man inntar en storby med store ambisjoner om seriøs shopping og ender opp med en genser og en hettejakke på salg..ja da begynner man å undre litt. Æ og venninna mi undret oss over om vi hadde blitt for gammel for hele opplegget. Vi endte opp på lekebutikka og fant fine ting som hadde passet ungene fremfor oss. Vi ligg liksom mellom to epoker, vi e for gammel for mange kleskjeder som spella høg musikk og har sære plagg. Men så va vi  for ung for voksenbutikkene og  kjedene som Cubus, h&m, Lindex..ja de seila vi gjennom fordi dem ikkje innbyr til så mykkje og kroppan vårres passa en fjerde del. Å for ikkje å snakk om det arbeidet det tar å velte av seg klean  for å prøve et plagg som tar deg enda lenger ned på selvtillit skalaen når man sitter fast i toppen på grunn av puppan, eller at toppen er for kort eller lager små hoppbakker på magen i profil.. ja da tar man seg ikke bryet å ender opp å kjøper sokker i stedet!


Etter shoppe fadesen på fredag og en runde å polet, kom kjæresten. Støttekontakten min dro hjem og kjæresten måtte ta ansvar  vise at han hadde vært i storbyen før. lørdag ble det sightseeing på høyt plan før vi inntok en koselig restaurant med et vennepar.




Eg min tulling eg spiste lofotskrei, i Oslo!? Jaujau, det va en eksotisk opplevelse..kem i huin tar kokos på en skrei!? Å at på tell lime og appelsin? joda men med vin i glasset gikk det ned å æ kunne konstanter at æ hadde gått ut av boksen atter
engang denne helga. For ikke å snakk om at æ gikk på rød mann...som ho sa sjøl, nu e vi heilt kreisi!!

Søndag ble det kos og oppladning tell hjem turen å en lang periode uten kjæresten.Eg sett igjen med et herlig minne og et bevis på at eg kan, at eg mestra ting berre eg får litt veiledning og støtte fra dem rundt meg..Ja også han fremmede mannen på Gardemoen. Eg gikk ut av den trygge boksen som kjæresten min ofte referer tell..
Tenk eg tok rulletrapp og gikk på rød mann! Weee. klapp på skuldra!
 
 




tirsdag 7. mars 2017

Hvordan ville livet vært uten kjennskap til en datanerd?

Føler du noen gang at din datamaskin er sur? At han liksom har stått opp på feil fot og bestemt seg, for at i dag er dagen da jeg skal gjøre dagen din vanskelig.
Jeg skal slette filer, låse meg, gå i svart av sinne og bare gjøre ting på sin helt egen måte? 3 timer brukte vi i går på knote ned en cv.
Her skulle man i utgangspunktet bruke en mal far Word.. Men den ville ikke gjøre det jeg ville.
Og når eleven er smartere enn deg på data og spør om man trenger litt hjelp da kjenner man litt på mestringsfølelsen og den var ikke på topp der da...Du har egentlig oppdaget det underveis, de sitter der å gnur i setet og vil bidra, hvorpå de stadig forteller... unnskyld kan jeg? Også tar de liksom over..
 


De tar stuper over tastaturet  og super trykker på bokstaver og koder slik at maskinen gjør en masse greier i en rasende fart. Jeg kan ikke disse hurtigkoblingene, heller ikke snarveiene men jeg kan litt. Men tydelig vis ikke nok.

Det blir slik som med mobilen.. jeg er helt avhengig av den, både pga. kommunikasjon men også fordi jeg bruker mye kamera og facebook. Det er jo viktig å holde seg oppdatert på bygdesladret..:) Etter en lang periode med beskjed fra fb om at den måtte oppdateres så tok jeg steget ut av den trygge boksen å startet prosessen trykket ja og ok som om jeg visste hva jeg holdt på med..
Etter det har den helt til i går oppført seg like muggen som pc'en på jobb.

Sur, treg og vrang. Henger seg opp og vil ikke det jeg vil. Så i går måtte jeg krype til dataeksperten på den lokale butikken å be om hjelp. Joda han oppdaterte, avinnstallerte og reinnstalerte og ryddet litt.Vips hadde alt forandret seg på telefonen, til det bedre..så nå er jeg ajour igjen. halleluja!
 
 
Takk og lov for datanerdene...uten dem hadde min verden gått i grus!

torsdag 2. mars 2017

Når det postive i livet skal seire!

                                 

Etter å ha funnet en ny blogg i går, har jeg innsett at det finnes en del positive ting i livet også.
Man må lære seg å leve i nuet å sette pris på små ting i hverdagen. Små ting for meg kan være noe så banalt som interiør . Det er utrolig hvor mye farge og det rundt deg kan påvirke humøret mitt! Ny plante, en duk eller et putetrekk... Selv om psyken og helsa har vært litt skakk kjørt i februar så gjør jeg som frujacobsen.no og vektlegger ulike ting som jeg husker som utmerket seg fra februar.
                                                                     

Beste kjøp

Kanskje ikke det beste og mest nødvendige, men trolig det som gjorde meg i godt humør. men det var altså et putetrekk fra kremmerhuset, Det passet perfekt med de ensfargete jeg kjøpte før jul. Også den nye turbuksa fra Jotunheim. Kjøpt med gavekort fra tidligere sjef. Digg passform og god pris!

 Opptur

 
Sola er tilbake og med det lysten til å gå ut. Mestringsfølelsen av å ha ski på beina å ikke falle i nedoverbakke! Reiste med storebror på tur til Fauske og Dorro for litt kvalitetstid.
Deilig for begge to. Ekstra bonus var at det ble litt kjæreste tid også
 
 

 Nedturer

Storebror ble syk på bursdagen og hele den uken. Så fikk æ manneinfluensa.. trodde jeg skulle dø et par ganger og delte villig ut bilen til mine etterkommere. Samtlige takket nei til tilbudet..snodig ! Også var det alle disse tankene som styrer meg litt meget og jeg ser at de rundt meg får gjennomgå pga. min usikkerhet. Nå blir det grønne tanker å skjepings! 
 

      Beste sang på øret

        Ed Sheeran - shape of you
           Maroon 5- Dont wanna know
      Clan bandit,anna marie og sean paul- Rockabye

 

  Mat opplevelse

Jeg skal innrømme at jeg er gla i mat, jeg liker å lage den og liker prøve nye ting. Jeg elsker mat program. Alt fra kakekrigen til masterchef junior. Idas fristelser er jeg også innom, å her end dag var det søtpotetsuppe med ostebrød. Med stor iver lastet jeg ned oppskrifta, handlet og kastet meg på oppgaven! Ostebrødet ble knall...Suppa derimot, nånei den må oppgraders til spiselig nivå. Den falt sikkert i smak hos andre
I mitt hus derimot..nope! Konsistensen ble bra og jeg var strålende forøyd. De øvrige ingrediensene ble tatt i og da var det gjort! Som et godt forbilde jeg er når det kommer til mat tok jeg ei god skje, svelget å tenkte: ikke svarte om jeg skal nyte denne å spise hele greia. Gutta ser på maten, ser på meg og hverandre hvorpå storebror spør: eh..mamma... har du kokt skoleboller?
Hva skal dette være? Ja hva skal det være?
Joda, det skulle være søtpoteter, kraft fra høne, ingefær, chili og kokosmelk. Det var det også, men noe med blandingsforholdet stemte ikke helt med mine og barnas smaksløker. Det ble egg og bacon den dagen. Men jeg gir ikke opp og prøver en gang til med litt forbedring..

onsdag 1. mars 2017

Nytt år..nye muligheter..

Da sier kalenderen mars
Ettersom vi har flyttet inn i et nytt år, så betyr det også at julen er over.
Den så jeg ganske pessimistisk på, for meg var den usikker og med usikkerheten forsvinner også mye av gleden som skal være med å gi julestemning. Jeg kunne skrevet et langt innlegg, bare om hva som surret i hodet mitt i forkant av en høytid, som skal fokusere på familie, trivsel og tid til hverandre..
Det var virrete tanker om hvordan man skal løse logistikken med gaver, innkjøp, kalendere, på en slik måte at alle parter i alle familier ble fornøyde. Men jeg innser at også her er ting vanskelig å håndtere og ting må gå slik de går enten man ønsker det eller ikke.

Jeg innser at det som før var tradisjoner og ting man gjorde plutselig kunne bli dilemma for andre mennesker. Jeg må lære meg godta at når guttene ikke er hos meg så er de hos far og da kan jeg ikke forvente at de følger det samme som vi gjorde da vi var en familie. Men det er vondt. Vondt å vite at de ting som før var helt naturlige nå må diskuteres, avgjøres og det må være tenketid fra alle parter. Men jeg er åpen for nye tradisjoner, jeg har lært meg at det går an å fortsette å leve videre med det nye. I år feiret vi nyttår i Dorro..det var nytt for oss begge.

Men du så deilig! Så deilig å slippe stresset med å handle raketter, skvise julekroppen inn i paljetter og høye hæler... Her var det hyttebunaden som gjaldt, kaffe baileys, full avslapning og kos.
Akkurat slik jeg liker det!


Denne usikkerheten vil nok for alltid henge over meg. Jeg har mye å lære og gjør stadig feil, dette på tross av at man trodde man handlet riktig og i god tro om at man bidro. Jeg hjelper til, jeg legger til rette og fikser for at mine barn alltid skal bli ivaretatt. Det er blitt vane for meg, jeg har hatt husmorstemplet på meg. Mor fikser.
Jeg innser nå at den tiden hvor jeg var meg er litt borte. Nå er jeg liksom mamma på alle plan, mamma, på godt og vondt.
Vi har delt omsorg, men hva er jeg de ukene ungene ikke er hos meg? Er jeg ikke mor da også?
Jeg satser på at 2017 har noe nytt og bra opp i ermet som jeg kan vokse på( ikke i bredden) men i sinn og erfaring. Man vokser visstnok på erfaringer har jeg hørt.
 Men man blir sliten av hele tiden å måtte kjempe mot seg selv. Sliten av å måtte gå med hevet hodet etter å ha svelget kameler og flodhester eller hvor man har vært sint fordi man føler man ikke blir hørt å bare vil resignerer og vil gi opp...

Nå ble dette i overkant personlig, men dette er meg, inni mitt hode er det fullt av tanker. Vinglete, rare og usikre tanker. Noen ganger blir det fullt å da må noen tanker ut.
 I dag var en slik dag, da hodet ba om litt avlastning og pusterom.
 







mandag 27. februar 2017

Dorro på sitt beste, både på godt og vondt :)


Jeg lovte dere småglimt fra sommeren på hytta å jeg er visst ikke så god å holde avtaler jeg lager for meg selv. Selvdisiplin er ikke min sterkeste side.
Vel, etter dager og uker med stabilt ustabilt vær. Dvs. regn, snø, regn, enorme mengder med snø for å så å regne bort igjen trengte jeg litt opptur med sol! Det fikk jeg i går og det kjentes deilig ut!
Like deilig er det å drømme seg bort å tenke at det snart blir vår igjen og etter våren kommer den like ustabile sommeren i Lofoten. Men om den blir i nærheten av i fjor, har jeg mye å glede meg over.

Sommeren på hytta ble oppdelt i flere etapper der vi var alene eller med barna.  4 ganger gikk vi opp skogsveien fra Sulis og opp til hytta. I mørket med hodelykter, i øsende varmt regn, i sol, omsvermet med mygg slik at man måtte kle seg slik at ingen dyr fikk tilgang til lyseblå lofothud eller i så bra vær at man ble sur fordi man var nødt til å forlate. Jeg har lært masse på turene oppover, både om meg selv, utstyr og hvordan naturen oppfører seg. Godt skotøy, riktig sekk til riktig kropp og rett lastet, drikke, myggspray og masse tålmodighet og evne til å se det positivet er viktig om man skal ha vettet i behold til man kommer frem :)
Vi lagde nye planer hver gang vi gikk ned for hva vi skulle gripe fatt i når vi returnerte, vi drasset opp maling og beis, gardinstenger, nips, skinn til benker, putetrekk og nye filleryer. Hva gjør man ikke for trivselen?

Vi har i hovedsak jobbet iherdig med annekset., beiset gulvet, vegger og tak, laget karmer til vindu og tilpasset lister. Vi eller var det jeg, liker at ting harmonerer og når han liker dart og tavla skal henge på ene hovedveggen, ja da må man tilpasse resten av interiøret. Jeg lagde små hyller til dartpiler samt litt snaps. Og det triste treskapet ble malt i underberg grønt. Ja dere hørte riktig, å det passet jo også pent til dartbrettet. Ingen ting er tilfeldig! :)




Et prosjekt som kanskje tok litt lenger tid en forventet. Men det kommer ikke av at det var vanskelig å utføre oppgavene. Det kommer av at jeg og kjæresten blir litt ivrige og hele tiden kommer med nye ideer. Eller jeg kommer med ideer og kjæresten kaster seg i oppgavene med iver og engasjement. Til stor glede for han og vinglemor. Han er dyktig den mannen min. På bildet over til høyre startet vi med godt mot å benyttet det fine være til å male ute.. det endte i at vi rømte inn. Klegge koser seg når det er vindstille og sol... På bildet til høyre er skapet kommet opp, karmer er på plass og man begynner å se konturene av det som skal bli benk med oppbevaring av verktøy og utstyr som behøver lagringsplass. Dette blir bra!
 
Siste turen vi hadde opp med beina som fremkomstmiddel var på min bursdag!! Da gikk vi med tre unger opp sent på kvelden, for å nyte en langhelg på fjellet. Det å kunne feire med mine å få sang, kake og pakker på senga er et minne jeg lever lenge på. Nettopp fordi det har jeg aldri opplevd før, tenk å bli slik satt pris på! Frokost ute idet fri og masse innekos gjorde at det hele frister til gjentakelse. Da vi skulle ned var det været som bestemte det meste. For mye vind til å legge ut på tur over vannet i båt. Så vi måtte avvente å gå rundt i stedet. Vi kledde oss godt å fylte sekkene med masse positivitet. Den varte en stund. Ikke bare, bare å motivere tre unger til å gå når de er våte inn til trusa, det blåser sidelengs og det er langt å gå. Men vi klarte det og ser nå på også den turen som et minne. Det er slike ting man husker. Både på godt å vondt. At vi så haukugle og at stien ned inneholdt mengder med blåbær og at det i grunnen var ganske spennende å gå i storm, er slike ting man ser tilbake på når man har blitt tørr å glemt alt det som ikke var bra.









tirsdag 11. oktober 2016

Mitt bittelille hjem

Jeg vil gjerne fortsette på innlegget om hytta i Dorro, den hytta som hjelper meg å koble helt av fra hverdagen.Den hytta jeg kan drømme meg vekk til når hverdagen innhenter meg med alle slags forventninger og gjøremål.Vel hjemme fra en hektisk dag på jobb setter jeg meg ned med helgas rest middag og setter som vanlig på tv, programmet som surrer i bakgrunnen heter:mitt bitte lille hjem. Et program som tar for seg familier i usa som er lei store villaer med alle fasiliteter. Der alt de eier og har må elimineres ned til det mest nødvendige. Der fokuset er å leve av mindre, i harmoni og med fokus på samarbeid og en bedre hverdag for familien.
       

Men jeg kan med hånda på hjertet si at det blir ikke mer harmoni og ro med to barn i et bitte lite hjem! Snarere tvert imot, men for all del det funker nok for noen. Men jeg liker tanken. Er nok derfor hytta er så bra å være på. Der må man ta hensyn og vise respekt for at vi er mange på et lite sted.
Jeg har også en enorm forkjærlighet til alle mine ting. Det være seg den gamle senga, skapet fra mor, trauet,putene, dukene, alle småflaskene... ja til og med alle steinene og pinnene jeg har hentet ulike steder som har en morsom form eller farge..
Ja jeg vet, jeg er om en unge. En stor overkreativ unge, men jeg vet det,og det er vel et bra tegn? Hadde jeg klart meg uten alle disse nipsene og møblene? Tvilsomt.

men på hytta er det noe annet, der har vi det vi behøver.. Nei vent litt det er løgn, for også der har jeg kjørt opp nips og greier fordi jeg følte at de måtte bo der litt. Etter en liten ommøblring og pynt forvandling ser hytta veldig koselig ut,En ekte tømmer hytte skal se ut deretter innvednig også. Og jeg mener det er viktig at at ikke ser ut som hjemme. Her har vi tatt utgangspunkt i oljelampen over bordet som har en nydelig flaske grønn farge. Vi har også tatt hensyn til møbler, broderi og farger før vi gjorde små innkjøp. Vi har forskt etter beste evne og finne ting på loppis, men jeg har vært heldig å fått mye hos mine foreldre. Ting som bare har ventet på å få flytte til riktig sted..  

            

Jeg trives med denne typen interiør. Jordfarger, broderier, vevde duker og små tremøbler som du kan se er laget med en kjærlig hånd. De passer inn til det gamle tømmeret og fargene som gjenspeiles gjennom vinduet. Det er ikke som hjemme, Og det roer meg.
Ekstra gøy er det når kjæresten blir engasjert og ser at de små ting jeg gjør, har innvirkning på trivselen. Også er det fint at han lar meg få lov,

Etter at snøen forsvant på fjellet viste dorro seg fra en ny side, en vårlig side, der alt av blomster og andre vekster var bitte små. Dette var planter jeg aldri før har sett. Lite visste jeg hvor engasjert jeg skulle bli. De fasinerer meg. Disse små yndige små plantene som klamrer seg fast midt oppå vidda. De ligger langflat langs fjellet og har bosatt seg i små groper og kløfter. Jeg tok litt av de første turene og så mer ned enn opp.
Rødsildre, gulsildre,jåblom,sølvmure,rosenrot, fjellveronika,fjellsmell og reinrose er navn på disse plantene. Men der var mange andre..kanskje jeg burde lage en liten oversikt over floraen som finnes der?
Dette var småglimt fra våren.. snart kommer innlegg fra sommeren.. her racer vi gjennom årstidene..Mest for å komme ajour med årstiden som kommer. over og ut knut :)

søndag 2. oktober 2016

Halleluja!
Jeg har jammen meg slitt med å komme inn på min egen blogg, deriblant få skrevet innlegg.. men endelig gikk det. Ikke vet jeg hva årsaken er, men etter en oppdatering så stod det at jeg ikke var eier av blogg..Javel??
Prosessen var dermed i gang. Var dette et tegn på at ikke bare var bloggen borte, men også mitt tidligere liv som gjenspeiler seg i den borte?var det på tide å starte en ny blogg? Nei jeg ville fortsette å vise at livet mitt har, om enn så komplisert det har blitt, også blitt bedre!
Så her er jeg! :)

Etter forrige innlegg der jeg skulle reise til "køben" har ting hendt,kan man si..Et nytt kapittel i mitt liv om man skal være så poetisk. Jeg er ingen fan av skilt med carpe diem og alt det derre men likevel sier enkelte av disse ordene noe, de forklarer ting som er vanskelig på en slik måte at de gir mening med engang jeg har lest dem.

Det samme gjelder i kjærligheten, man har hatt mangel på mye og når man finner en som snur verden din opp ned. Ja da blir disse "love" og "heart" skiltene ekstra søte og man innser at alle sanger og vers handler om akkurat DEG! Det er som om sangene er skrevet om deg og til deg.. Pussig. Jeg har aldri trodd på det, før jeg står midt i det selv. Det er da man innser hva man har savnet hos en kjæreste. Om enn hvor klisje aktig det høres ut så er det fint å bla videre i livet og ikke bare bli stående på den samme siden.

Nå har jeg gått videre,på en måte, selv om det å plutselig skal skulle stå på egne ben og samtidig innse at ting ble mye verre enn man hadde trodd har vært tøft. Så er det fremdeles lyspunkt hver dag og det er disse jeg skal fokusere på.





Tenkte å ta dere med til et sted jeg ikke visste fantes. Et sted der dagene aldri blir like, men du vet de blir flotte likevel. Et sted der naturen bergtar deg fullstendig på godt og vondt. Et sted jeg gjerne kunne bodd på. Det tiden står stille og data og tv ikke brukes. Jeg skal ta dere med til hytta i Dorro!

Uten min nye bauta i livet hadde jeg ikke hatt dette stedet, Jeg vet ikke hvordan livet blir fremover med dine og mine barn og bosatt på to ulike steder men jeg vil alltid minnes dette stedet med ro i sjela uannsett hvordan utfallet blir.



Her er bildene tatt fra påsken 2016
Da isen ligger tykt på vannet og vi bruker scooter for å komme opp fra sivilisasjonen. over tre grensa ligger paradiset. Kjæresten min sitt paradis. Hans fristed og der jeg ser på hele han at han trives aller best om hans skulle fått velge hvor han ville være. :)


Men så er jo dette stedet rimelig magisk også. Der dyr vi fra Lofoten kun ser i dyrehagen, vandrer forbi hyttevinduet. Å spor etter små og litt større dyr vises tydelig i den kritthvite urørte snøen. 
Stedet følger årstidene og man må ha respekt for været. Om vinteren er det isende kaldt. Det er helt vidunderlig å kunne stå ute på trappen i isende kulde å beskue stjernehimmelen uten noen form for lysforstyrrelser. 


Så kommer våren og scooteren blir stående og vi må bruke bena. Første gang trodde jeg min siste time var kommet. Ny operert og med tung sekk. vel en time i nye omgivelser der man ikke ante hva som skulle komme. men etter å ha gått den noen ganger så blir det bedre og bedre. Det er når mygg, veps, gjørme, regn eller varme irriterer deg mer på turen enn lengden at man innser at det er en fin tur i grunn, vel fremme der det før var snø og is åpenbarer det seg et nytt landskap av klart vann og småfisk. Heretter blir det båt over til paradiset og man får se hytta innpakket i andre farger enn hvitt fra naturen.





Er ørliten intro nå når bloggen er oppe å går igjen så kommer det flere innlegg om
 Dorro, livet , mat og interiør og ting som opptar meg der jeg er nå i livet :)

mandag 16. november 2015

prioritere meg selv sier du.....

Enklere sagt enn gjort..
Akkurat nå er jeg midt i min egen lille krise, der livet mitt har endret totalt. Og jeg gruer meg til å trø ut av min egen komfortsone..Det å starte et nytt kapittel i livet er kjempeskummelt. Men midt oppi det hele er jeg nødt til å prioritere meg selv for at jeg skal får det bra..har ikke jeg det bra har ikke ungene mine det heller...

Det finnes endel positive deler oppi det hele, surrealistisk som det enn kan virke.  Jeg gleder meg  til jeg  kan innrede slik jeg ønsker selv, bilder jeg har hatt liggende i håp om at de en dag skulle finne sin plass skal nå opp i dagens lys. De skal ut å gjøre meg glad.. Tenk det, jeg har en del endringer som skal gjøres, endel milepæler å nå. Jeg skal lære meg selv å kjenne på nytt. Og dersom jeg har glede på veien blir det hele kanskje litt lettere...
Jeg sier ikke at møbler og interiør gjør meg eller andre lykkelige i en vond situasjon. Men jeg tror dersom jeg har det bra rundt meg og får andre ting å tenke på enn å sitte inne alene og syns synd på meg selv.  Ja da tror jeg fokuset blir annerledes..å dermed blir også hverdagen litt enklere å møte..

Så nå er jeg klar for shopping i København..oi som jeg gleder meg. De fleste snakker om hvor fantastisk det skal være der til jul.. Men jeg som aldri har vært i Danmark, Gardemoen for den del..gleder meg til alle de små tingene på veien dit også.. og ikke minst maten, atmosfæren og bare det å sette seg ned å ta en kaffe uten å tenke at jeg må hente unger, lage middag eller sette på en maskin med klær... Egentid er det vi kaller det.. Eller er det nettopp da jeg prioriterer meg selv?






kanskje litt klisje aktig..men jeg har i denne perioden innsett at små sitater sier så mye,neste som om de forstår meg og er skrevet på bakgrunn av mitt liv og mine tanker. Det samme gjør muikk og enkelte sanger treffer rett i hjertet.Andre igjen kan gjøre meg fly forbanna fordi jeg innser hvor mange feil jeg har gjort..
 
Nå skulle denne bloggen baseres på scrapping, interiør, koselig ting og mat... det får vente.
 Nå er det meg og mitt!
 

 

fredag 22. mai 2015

Ferie eller mareritt?

 
 
 
Ferie planer??
 
Ja så var det den tiden på året igjen.. Sommer ferie..og for meg betyr det atter en sommer i uvisshet over hvor man havner etterpå.  Min kontrakt der jeg er nå går ut 1.juli.Da blir jeg atter en gang fri for jobb og fast inntekt. Dette innebærer en del grubling og planlegging. Jeg ønsker å kunne gi barna fine sommerminner men når man ikke vet når neste lønning er så setter det raskt en demper på hele kosen.

Men jeg håper å kunne gi barna minner som de kan se tilbake på gjennom sur høst og kald vinter. Så i år er vi i tenkeboksen.. Byferie, hjemmeferie, camping i samme gode gamle trygge Sverige eller skal vi trø ut av komfort sonen å dra til syden?

Jeg vet at storebror drømmer om syden og badeferie..det hadde nok passet han perfekt slik at eksem og kropp får hvile. Meeen så har vi vinglemamma..syden? Det er jo dritsvært!! Hvor drar vi? nei vingelmannen har alltid en god ide! Vi bygger veranda!!! Jaaaaahhhh.... det var i forrige uke, denne uke så er det vogn ferie..og hva blir det neste uke..Polferd?

Vi venter i spenning.. Vink i alle fall om du ser oss slite opp en bakke fordi far i huset syns sykkelferie i Lofoten er genialt,da trenge vi all den støtte vi kan få. For jeg er nemlig ikke den som trimmer mest her i huset..

søndag 8. mars 2015

Når det hvite blir gult og gult er ut....

det er da du får akutt behov for å malt stuen, den var en gang eggehvit med antikkhvite lister. Den gang da alt skulle være i tradisjonsfargene Hvit med hvitt og lyse møbler. Men når man bytter sofa og henger opp de hvite gardinene og nyter synet av sola som titter frem og tenker: Hva i??? veggene ser jo gule ut!! Grøss, hva gjør jeg først? bytter lampeskjermer som lyser gult lys i vinduet, bytter gardiner? Eh nope, sofa? Hell no..maler vi? Tja....Gidder vi å gjøre jobben med tusen panelbord som trenger påfyll av energi og fargefornyelse...njaaa, eh nei.

I utgangspunktet legger jeg alltid lista høyere enn meg selv, og har ambisiøse lyster som ikke alltid lar seg gjennomføre. Enten fordi jeg har null peiling, fordi jeg ikke klarer å ta en avgjørelse å hoppe i det eller fordi vinglemannen ikke forstår konseptet, på langt nær planen min..som ikke er en plan men et utkast...Og nå har jeg ribbet stuen for bilder og nips og innser stille at jeg har for mye dill dall og greier som bare velter i mot en når man kommer inn. Forsiktig spør jeg vinglemannen hva jeg skal satse på...shabby og romantisk eller enkelt og litt art deco? Vinglemannen er klar i sin tale, og slett ikke så vinglete som meg. Kan vi ikke ha det litt ryddig og enkelt i stuen også kan du fylle spisestuen med alt krimskramset ditt.. Nå? har jeg krimskrams? er det det du kaller det? jaja, sakte innser jeg at han har et poeng og skrider til verket.  Til nå har jeg bestilt nye gardiner fra jotex, funnet frem noen bilder jeg prøver å skaffe ramme til, samt investert i en skjerm fra Europris. Jeg får vinge litt frem og til bake med hammer og spiker, bytte litt på pynten og kjenne litt på hvilken farge jeg trives med og hva jeg slapper av med av dekor. Innerst inne i meg sitter det nok en retro dame som bare venter på å komme ut å ri på trendene av teak, 60 tallet, gult og grønt.. :) Bare vent!
 


Ja også glad funnene mine fra Kid, krus eller potter eller lysestaker om du vil og kopphåndklær ble til flotte duker gitt... bare fantasien som setter grenser.. Kule og billige var de i allefall!  Tar ofte utgangspunkt i ting jeg omgir meg med som gir inspirasjon til farger som passer sammen og dermed er prosessen i gang... Wish me Luck!