onsdag 1. mars 2017

Nytt år..nye muligheter..

Da sier kalenderen mars
Ettersom vi har flyttet inn i et nytt år, så betyr det også at julen er over.
Den så jeg ganske pessimistisk på, for meg var den usikker og med usikkerheten forsvinner også mye av gleden som skal være med å gi julestemning. Jeg kunne skrevet et langt innlegg, bare om hva som surret i hodet mitt i forkant av en høytid, som skal fokusere på familie, trivsel og tid til hverandre..
Det var virrete tanker om hvordan man skal løse logistikken med gaver, innkjøp, kalendere, på en slik måte at alle parter i alle familier ble fornøyde. Men jeg innser at også her er ting vanskelig å håndtere og ting må gå slik de går enten man ønsker det eller ikke.

Jeg innser at det som før var tradisjoner og ting man gjorde plutselig kunne bli dilemma for andre mennesker. Jeg må lære meg godta at når guttene ikke er hos meg så er de hos far og da kan jeg ikke forvente at de følger det samme som vi gjorde da vi var en familie. Men det er vondt. Vondt å vite at de ting som før var helt naturlige nå må diskuteres, avgjøres og det må være tenketid fra alle parter. Men jeg er åpen for nye tradisjoner, jeg har lært meg at det går an å fortsette å leve videre med det nye. I år feiret vi nyttår i Dorro..det var nytt for oss begge.

Men du så deilig! Så deilig å slippe stresset med å handle raketter, skvise julekroppen inn i paljetter og høye hæler... Her var det hyttebunaden som gjaldt, kaffe baileys, full avslapning og kos.
Akkurat slik jeg liker det!


Denne usikkerheten vil nok for alltid henge over meg. Jeg har mye å lære og gjør stadig feil, dette på tross av at man trodde man handlet riktig og i god tro om at man bidro. Jeg hjelper til, jeg legger til rette og fikser for at mine barn alltid skal bli ivaretatt. Det er blitt vane for meg, jeg har hatt husmorstemplet på meg. Mor fikser.
Jeg innser nå at den tiden hvor jeg var meg er litt borte. Nå er jeg liksom mamma på alle plan, mamma, på godt og vondt.
Vi har delt omsorg, men hva er jeg de ukene ungene ikke er hos meg? Er jeg ikke mor da også?
Jeg satser på at 2017 har noe nytt og bra opp i ermet som jeg kan vokse på( ikke i bredden) men i sinn og erfaring. Man vokser visstnok på erfaringer har jeg hørt.
 Men man blir sliten av hele tiden å måtte kjempe mot seg selv. Sliten av å måtte gå med hevet hodet etter å ha svelget kameler og flodhester eller hvor man har vært sint fordi man føler man ikke blir hørt å bare vil resignerer og vil gi opp...

Nå ble dette i overkant personlig, men dette er meg, inni mitt hode er det fullt av tanker. Vinglete, rare og usikre tanker. Noen ganger blir det fullt å da må noen tanker ut.
 I dag var en slik dag, da hodet ba om litt avlastning og pusterom.
 







1 kommentar:

  1. Ser ut som du kan trenge en god klem, så jeg sender en din vei <3

    Selvfølgelig er du mamma når guttene ikke er hos deg også, og etterhvert ringer de deg da også for å høre mammas erfaring, det vet jeg 100% for jeg er vokst opp 50/50 selv.

    Jeg vet det er vondt nå, men prøv så godt du kan å gjøre ting for deg selv når guttene ikke er hos deg. Nyt tiden du har alene, slik at du er uthvilt, og fit for fight når ungene er hos deg. Jeg heier på deg <3

    SvarSlett

koselig om du legger igjen en vinglete kommentar:)