Halleluja!
Jeg har jammen meg slitt med å komme inn på min egen blogg, deriblant få skrevet innlegg.. men endelig gikk det. Ikke vet jeg hva årsaken er, men etter en oppdatering så stod det at jeg ikke var eier av blogg..Javel??
Prosessen var dermed i gang. Var dette et tegn på at ikke bare var bloggen borte, men også mitt tidligere liv som gjenspeiler seg i den borte?var det på tide å starte en ny blogg? Nei jeg ville fortsette å vise at livet mitt har, om enn så komplisert det har blitt, også blitt bedre!
Så her er jeg! :)

Etter forrige innlegg der jeg skulle reise til "køben" har ting hendt,kan man si..Et nytt kapittel i mitt liv om man skal være så poetisk. Jeg er ingen fan av skilt med carpe diem og alt det derre men likevel sier enkelte av disse ordene noe, de forklarer ting som er vanskelig på en slik måte at de gir mening med engang jeg har lest dem.

Det samme gjelder i kjærligheten, man har hatt mangel på mye og når man finner en som snur verden din opp ned. Ja da blir disse "love" og "heart" skiltene ekstra søte og man innser at alle sanger og vers handler om akkurat DEG! Det er som om sangene er skrevet om deg og til deg.. Pussig. Jeg har aldri trodd på det, før jeg står midt i det selv. Det er da man innser hva man har savnet hos en kjæreste. Om enn hvor klisje aktig det høres ut så er det fint å bla videre i livet og ikke bare bli stående på den samme siden.

Nå har jeg gått videre,på en måte, selv om det å plutselig skal skulle stå på egne ben og samtidig innse at ting ble mye verre enn man hadde trodd har vært tøft. Så er det fremdeles lyspunkt hver dag og det er disse jeg skal fokusere på.





Tenkte å ta dere med til et sted jeg ikke visste fantes. Et sted der dagene aldri blir like, men du vet de blir flotte likevel. Et sted der naturen bergtar deg fullstendig på godt og vondt. Et sted jeg gjerne kunne bodd på. Det tiden står stille og data og tv ikke brukes. Jeg skal ta dere med til hytta i Dorro!

Uten min nye bauta i livet hadde jeg ikke hatt dette stedet, Jeg vet ikke hvordan livet blir fremover med dine og mine barn og bosatt på to ulike steder men jeg vil alltid minnes dette stedet med ro i sjela uannsett hvordan utfallet blir.

Her er bildene tatt fra påsken 2016

Da isen ligger tykt på vannet og vi bruker scooter for å komme opp fra sivilisasjonen. over tre grensa ligger paradiset. Kjæresten min sitt paradis. Hans fristed og der jeg ser på hele han at han trives aller best om hans skulle fått velge hvor han ville være. :)

Men så er jo dette stedet rimelig magisk også. Der dyr vi fra Lofoten kun ser i dyrehagen, vandrer forbi hyttevinduet. Å spor etter små og litt større dyr vises tydelig i den kritthvite urørte snøen. 

Stedet følger årstidene og man må ha respekt for været. Om vinteren er det isende kaldt. Det er helt vidunderlig å kunne stå ute på trappen i isende kulde å beskue stjernehimmelen uten noen form for lysforstyrrelser. 

Så kommer våren og scooteren blir stående og vi må bruke bena. Første gang trodde jeg min siste time var kommet. Ny operert og med tung sekk. vel en time i nye omgivelser der man ikke ante hva som skulle komme. men etter å ha gått den noen ganger så blir det bedre og bedre. Det er når mygg, veps, gjørme, regn eller varme irriterer deg mer på turen enn lengden at man innser at det er en fin tur i grunn, vel fremme der det før var snø og is åpenbarer det seg et nytt landskap av klart vann og småfisk. Heretter blir det båt over til paradiset og man får se hytta innpakket i andre farger enn hvitt fra naturen.

Er ørliten intro nå når bloggen er oppe å går igjen så kommer det flere innlegg om
 Dorro, livet , mat og interiør og ting som opptar meg der jeg er nå i livet :)