prioritere meg selv sier du.....

Enklere sagt enn gjort..
Akkurat nå er jeg midt i min egen lille krise, der livet mitt har endret totalt. Og jeg gruer meg til å trø ut av min egen komfortsone..Det å starte et nytt kapittel i livet er kjempeskummelt. Men midt oppi det hele er jeg nødt til å prioritere meg selv for at jeg skal får det bra..har ikke jeg det bra har ikke ungene mine det heller...

Det finnes endel positive deler oppi det hele, surrealistisk som det enn kan virke.  Jeg gleder meg  til jeg  kan innrede slik jeg ønsker selv, bilder jeg har hatt liggende i håp om at de en dag skulle finne sin plass skal nå opp i dagens lys. De skal ut å gjøre meg glad.. Tenk det, jeg har en del endringer som skal gjøres, endel milepæler å nå. Jeg skal lære meg selv å kjenne på nytt. Og dersom jeg har glede på veien blir det hele kanskje litt lettere...
Jeg sier ikke at møbler og interiør gjør meg eller andre lykkelige i en vond situasjon. Men jeg tror dersom jeg har det bra rundt meg og får andre ting å tenke på enn å sitte inne alene og syns synd på meg selv.  Ja da tror jeg fokuset blir annerledes..å dermed blir også hverdagen litt enklere å møte..

Så nå er jeg klar for shopping i København..oi som jeg gleder meg. De fleste snakker om hvor fantastisk det skal være der til jul.. Men jeg som aldri har vært i Danmark, Gardemoen for den del..gleder meg til alle de små tingene på veien dit også.. og ikke minst maten, atmosfæren og bare det å sette seg ned å ta en kaffe uten å tenke at jeg må hente unger, lage middag eller sette på en maskin med klær... Egentid er det vi kaller det.. Eller er det nettopp da jeg prioriterer meg selv?

kanskje litt klisje aktig..men jeg har i denne perioden innsett at små sitater sier så mye,neste som om de forstår meg og er skrevet på bakgrunn av mitt liv og mine tanker. Det samme gjør muikk og enkelte sanger treffer rett i hjertet.Andre igjen kan gjøre meg fly forbanna fordi jeg innser hvor mange feil jeg har gjort..

 

Nå skulle denne bloggen baseres på scrapping, interiør, koselig ting og mat... det får vente.

 Nå er det meg og mitt!