tirsdag 11. oktober 2016

Mitt bittelille hjem

Jeg vil gjerne fortsette på innlegget om hytta i Dorro, den hytta som hjelper meg å koble helt av fra hverdagen.Den hytta jeg kan drømme meg vekk til når hverdagen innhenter meg med alle slags forventninger og gjøremål.Vel hjemme fra en hektisk dag på jobb setter jeg meg ned med helgas rest middag og setter som vanlig på tv, programmet som surrer i bakgrunnen heter:mitt bitte lille hjem. Et program som tar for seg familier i usa som er lei store villaer med alle fasiliteter. Der alt de eier og har må elimineres ned til det mest nødvendige. Der fokuset er å leve av mindre, i harmoni og med fokus på samarbeid og en bedre hverdag for familien.
       

Men jeg kan med hånda på hjertet si at det blir ikke mer harmoni og ro med to barn i et bitte lite hjem! Snarere tvert imot, men for all del det funker nok for noen. Men jeg liker tanken. Er nok derfor hytta er så bra å være på. Der må man ta hensyn og vise respekt for at vi er mange på et lite sted.
Jeg har også en enorm forkjærlighet til alle mine ting. Det være seg den gamle senga, skapet fra mor, trauet,putene, dukene, alle småflaskene... ja til og med alle steinene og pinnene jeg har hentet ulike steder som har en morsom form eller farge..
Ja jeg vet, jeg er om en unge. En stor overkreativ unge, men jeg vet det,og det er vel et bra tegn? Hadde jeg klart meg uten alle disse nipsene og møblene? Tvilsomt.

men på hytta er det noe annet, der har vi det vi behøver.. Nei vent litt det er løgn, for også der har jeg kjørt opp nips og greier fordi jeg følte at de måtte bo der litt. Etter en liten ommøblring og pynt forvandling ser hytta veldig koselig ut,En ekte tømmer hytte skal se ut deretter innvednig også. Og jeg mener det er viktig at at ikke ser ut som hjemme. Her har vi tatt utgangspunkt i oljelampen over bordet som har en nydelig flaske grønn farge. Vi har også tatt hensyn til møbler, broderi og farger før vi gjorde små innkjøp. Vi har forskt etter beste evne og finne ting på loppis, men jeg har vært heldig å fått mye hos mine foreldre. Ting som bare har ventet på å få flytte til riktig sted..  

            

Jeg trives med denne typen interiør. Jordfarger, broderier, vevde duker og små tremøbler som du kan se er laget med en kjærlig hånd. De passer inn til det gamle tømmeret og fargene som gjenspeiles gjennom vinduet. Det er ikke som hjemme, Og det roer meg.
Ekstra gøy er det når kjæresten blir engasjert og ser at de små ting jeg gjør, har innvirkning på trivselen. Også er det fint at han lar meg få lov,

Etter at snøen forsvant på fjellet viste dorro seg fra en ny side, en vårlig side, der alt av blomster og andre vekster var bitte små. Dette var planter jeg aldri før har sett. Lite visste jeg hvor engasjert jeg skulle bli. De fasinerer meg. Disse små yndige små plantene som klamrer seg fast midt oppå vidda. De ligger langflat langs fjellet og har bosatt seg i små groper og kløfter. Jeg tok litt av de første turene og så mer ned enn opp.
Rødsildre, gulsildre,jåblom,sølvmure,rosenrot, fjellveronika,fjellsmell og reinrose er navn på disse plantene. Men der var mange andre..kanskje jeg burde lage en liten oversikt over floraen som finnes der?
Dette var småglimt fra våren.. snart kommer innlegg fra sommeren.. her racer vi gjennom årstidene..Mest for å komme ajour med årstiden som kommer. over og ut knut :)

søndag 2. oktober 2016

Halleluja!
Jeg har jammen meg slitt med å komme inn på min egen blogg, deriblant få skrevet innlegg.. men endelig gikk det. Ikke vet jeg hva årsaken er, men etter en oppdatering så stod det at jeg ikke var eier av blogg..Javel??
Prosessen var dermed i gang. Var dette et tegn på at ikke bare var bloggen borte, men også mitt tidligere liv som gjenspeiler seg i den borte?var det på tide å starte en ny blogg? Nei jeg ville fortsette å vise at livet mitt har, om enn så komplisert det har blitt, også blitt bedre!
Så her er jeg! :)

Etter forrige innlegg der jeg skulle reise til "køben" har ting hendt,kan man si..Et nytt kapittel i mitt liv om man skal være så poetisk. Jeg er ingen fan av skilt med carpe diem og alt det derre men likevel sier enkelte av disse ordene noe, de forklarer ting som er vanskelig på en slik måte at de gir mening med engang jeg har lest dem.

Det samme gjelder i kjærligheten, man har hatt mangel på mye og når man finner en som snur verden din opp ned. Ja da blir disse "love" og "heart" skiltene ekstra søte og man innser at alle sanger og vers handler om akkurat DEG! Det er som om sangene er skrevet om deg og til deg.. Pussig. Jeg har aldri trodd på det, før jeg står midt i det selv. Det er da man innser hva man har savnet hos en kjæreste. Om enn hvor klisje aktig det høres ut så er det fint å bla videre i livet og ikke bare bli stående på den samme siden.

Nå har jeg gått videre,på en måte, selv om det å plutselig skal skulle stå på egne ben og samtidig innse at ting ble mye verre enn man hadde trodd har vært tøft. Så er det fremdeles lyspunkt hver dag og det er disse jeg skal fokusere på.





Tenkte å ta dere med til et sted jeg ikke visste fantes. Et sted der dagene aldri blir like, men du vet de blir flotte likevel. Et sted der naturen bergtar deg fullstendig på godt og vondt. Et sted jeg gjerne kunne bodd på. Det tiden står stille og data og tv ikke brukes. Jeg skal ta dere med til hytta i Dorro!

Uten min nye bauta i livet hadde jeg ikke hatt dette stedet, Jeg vet ikke hvordan livet blir fremover med dine og mine barn og bosatt på to ulike steder men jeg vil alltid minnes dette stedet med ro i sjela uannsett hvordan utfallet blir.



Her er bildene tatt fra påsken 2016
Da isen ligger tykt på vannet og vi bruker scooter for å komme opp fra sivilisasjonen. over tre grensa ligger paradiset. Kjæresten min sitt paradis. Hans fristed og der jeg ser på hele han at han trives aller best om hans skulle fått velge hvor han ville være. :)


Men så er jo dette stedet rimelig magisk også. Der dyr vi fra Lofoten kun ser i dyrehagen, vandrer forbi hyttevinduet. Å spor etter små og litt større dyr vises tydelig i den kritthvite urørte snøen. 
Stedet følger årstidene og man må ha respekt for været. Om vinteren er det isende kaldt. Det er helt vidunderlig å kunne stå ute på trappen i isende kulde å beskue stjernehimmelen uten noen form for lysforstyrrelser. 


Så kommer våren og scooteren blir stående og vi må bruke bena. Første gang trodde jeg min siste time var kommet. Ny operert og med tung sekk. vel en time i nye omgivelser der man ikke ante hva som skulle komme. men etter å ha gått den noen ganger så blir det bedre og bedre. Det er når mygg, veps, gjørme, regn eller varme irriterer deg mer på turen enn lengden at man innser at det er en fin tur i grunn, vel fremme der det før var snø og is åpenbarer det seg et nytt landskap av klart vann og småfisk. Heretter blir det båt over til paradiset og man får se hytta innpakket i andre farger enn hvitt fra naturen.





Er ørliten intro nå når bloggen er oppe å går igjen så kommer det flere innlegg om
 Dorro, livet , mat og interiør og ting som opptar meg der jeg er nå i livet :)