Jadda, så neida så ...

Som alene mamma til to gutter har æ alltid krisetenkt og alltid pakka mer enn man treng, i tilfelle hvis atte, om atte..man vet jo aldri.

Kanskje blir det kaldt? Kanskje blir de våte? Kanskje vi skulle hatt med en rull dopapir, skulle vi tatt med våtservietter? Alltid greit å ha med, å den tar jo ikke store plassen :) Denne gangen pakket jeg min fine lille førstehjelpsbag som jeg har fått av kjæresten. Man veit jo aldri med de ongan som e høgt å lavt..

 

Avgårde dro vi på tur, i strålende surt vår vær. Turen gikk til Vinjedalen, en bortgjemt liten oase midt inni skogen. perfekt tilrettelagt med grillplass, lavvo, trær med husker, gapa huk med ved og sag... det er her den førstehjelpsputa kommer inn.

Hvem var det som trengte utstyret? Jo mora sjøl.. det bare 4 min etter ankomst!!

 

Supermom slår til med brask og bram!

Jaja så lærte æ da at saga lar man vær-så nu sett æ her med skada finger, tre flotte fine taggete hakk som e stripsa igjen etter beste evne. Fin tur lell der ongan leka indianer med gamle grillspyd og mala sæ sjøl med sot fra grillkull..artig at dem kunne lek uten nettbrett og mobil. Det blir gjentakelse dette!

 

                                                   

 

 

Fin,fin start på ei uke uten en helligdag midt i, det får vi takle etter beste evne med kaker og brus!