Nå skinner sola i vinduskarmen og katta klager som aldri før!!

 Ja, jeg vet ikke hva jeg skal si...dette er da min utsikt for tiden.. absolutt ingen!! Ungene som ivrer etter å følge med på brøytebilen må stå på spisebordet for i det hele tatt å ha mulighet til å se taket på kjøretøyene.

Butikkene bugen av vår tilbud,våklær, frø og hagemøbler.. Kunne jo alltids ha hamstret litt ,sånn just in case at våren hadde planer om å stikke innom.

Jeg er bare glad til at sola dukker opp slik at man i alle fall vet at hun ikke har glemt oss. Det så nemlig slik ut i forrige uke. det er nemlig et kapittel for seg selv. kunne glatt ha skrevet en lite pocket bok om den samlingsuken..innholdsrik og med til tider med livet som innsats for å komme seg på skolen.. mandag og tirsdag var sånn passe, tett snø og litt vind, sporete og glatte veier.. ellers bra. så kom onsdag. Null sikt!! neida, fergen er innstilt over til melbu, og det skal mye til før jeg legger opp til dagstur på lofast for 6 usle forelsningstimer.. det ble hjemmedag, takk og lov. torsdag, nytt forsøk. vi la ut i delvis kolonnekjøring til fiskebøl, i håp om at fergemannskapet var gale nok til å bringe oss over. Vi hadde jo tross alt en eksamen på fredag som absolutt burde forberedes til.

 

Så der stod vi på kaia og studerte hvordan båten slet med i det hele tatt å legge til kai.. etter litt mye bakking og knoting kom den da seg slik at de ombord fikk komme av. noe de sikkert satte stor pris på. Hadde jeg vært styrmann hadde jeg slengt ned bommen og sagt takk for i dag.. men neida..matrosen på landet peivet oss ombord som om det skulle vært hvilket som helst godvær! nervøse ble vi forsikret om at han skulle ta vare på oss dersom noe skulle skje.

å her snakker vi service! vi fikk komme opp i styrhuset,broen..eller hva det nå enn heter. Og jeg må si man føler seg rimelig trygg på at de som jobber der vet hva de holder på emd når de legger ut i slikt vær. der satt en god lent tilbake og drakk kaffe, kapteinen satt bakoverlent med bena godt plantet på intrumentbordet og sa: jaa dere, dette er skikkelig ille.. selv klarte jeg knapt å stå på bena, jeg kjente jeg kald svettet og den eneste sangen jeg kom på var "This is the road to hell." jeg seilet ned trappa og la meg godt ned på en benk i påvente av sommer og sol!

 

Så kom vi da på land og sikten videre til skolen var...Ja noe slikt som bildet over.

Værfast på stokmarknes,lykke! Jeg fikk da sove med god hjelp av greie sjeler og bestod eksamen dagen derpå. Selv om man følte seg både tygd og utspyttet så overlevde vi... Da var det godt å vite at det var helg og barnefri og et sosialt liv med venner skulle gi nye opplevelser. Men kan dere tenke dere, jeg blir sjøsyk på ferge, men da lørdagen kom kunne jeg ikke komme fort nok ombord i vår rib, rafting, og skrova..here we come! Da glemte man liksom den fergeturen og at det var heftige bølger bare 2 dager før.. snakker om å være svimmel. jeg har nok meg selv å takke, her jeg nå sitter fremdeles støl i lårene etter å ta av for nedslag på bølgene og med en svak blå neserygg etter å ha knatret inn i søteste Sonni som satt foran meg i båten.. Men morsomt?? absolutt!! gjør jeg det samme til neste år?? jepp,jepp!!

God vær fylt helg!!